Hva er forskjellene mellom baseoljegruppene?

Nivå av mettede stoffer

Mettede fettsyrer er en type molekyler som ofte finnes i baseolje. De finnes naturlig i baseoljen, men under raffineringsprosessen oppnås høyere nivåer av mettede stoffer. Hvis nivået av mettede fettsyrer er høyere, blir de molekylære bindingene i oljen sterkere. Dette øker motstanden mot nedbrytning og oksidasjon eller tap av viskositet.

Svovelnivå

Svovel er et naturlig uorganisk element som forekommer i råolje. Fordi det reagerer med oksygen, kan det være skadelig for oljens ytelse. Det kan også være skadelig for etterbehandlingsanordninger for eksos. I tillegg til disse negative sidene ved svovel finnes det også noen positive aspekter. Svovel kan være en effektiv antioksidant som forbedrer oksidasjonsstabiliteten. Når svovelinnholdet er lavere, er renheten bedre, noe som reduserer sannsynligheten for korrosjon og oksidasjon.

Viskositetsindeks

Viskositetsindeksen viser til endringene i viskositet i forhold til oljens temperatur. Viskositeten måles ved 40 °C og 100 °C. Når viskositetsindeksen er høy, er endringene mindre ved temperaturforskjeller. Alle oljer øker i viskositet når temperaturen synker, og synker i viskositet når temperaturen øker.

Gruppe I, II og III er avledet fra råolje (mineralolje), gruppe IV er en helsyntetisk olje, og gruppe V er for alle baseoljer som ikke er inkludert i noen av de andre gruppene.

Gruppe I

Oljer i gruppe I er solventraffinerte, som er en enklere raffineringsprosess, noe som gjør dem til de minst raffinerte og dermed også de billigste baseoljene som er tilgjengelige. Solventraffinerte oljer består ofte av en blanding av ulike hydrokarbonmolekyler som ikke kan skilles fra hverandre i raffineringsprosessen. Dette resulterer i en olje med uregelmessige molekyler, noe som fører til økt friksjon i oljen. Gruppe I-oljer brukes derfor oftest i mindre krevende bruksområder.

Gruppe II

Gruppe II-baseoljer gjennomgår hydrokrakking, som er en mer komplisert prosess enn prosessen for gruppe I-oljer. Hydrokrakking er en prosess som bryter ned store hydrokarbonmolekyler til mindre. Hydrokarbonmolekylene i disse oljene er mettede, noe som gir dem bedre antioksidasjonsegenskaper. Prisene på oljer i gruppe II ligger tett opp til prisene på oljer i gruppe I.

Gruppe III

Gruppe III-oljer gjennomgår en enda lengre prosess enn gruppe II-oljer. Prosessen, som kalles alvorlig hydrokrakking, er også mer intens. Raffineriprosessen foregår under høyere trykk og varme. Resultatet er en renere baseolje med høyere kvalitet. Selv om oljer i gruppe III utvinnes fra råolje, blir de noen ganger beskrevet som syntetiserte hydrokarboner.

Gruppe IV

Gruppe IV-baseoljer er polyalfaolefiner. Disse utvinnes ikke, men lages av små, ensartede molekyler. Dette er også den største fordelen med PAO-er, fordi de kan skreddersys fullstendig til å ha en struktur med forutsigbare egenskaper. De egner seg svært godt til bruk under ekstremt kalde eller ekstremt varme forhold.

Gruppe V

Gruppe V-oljer består av alle andre typer baseoljer enn de som er nevnt i de tidligere definerte gruppene. Hvis det er en syntetisk olje som ikke er en PAO, er den en gruppe V-baseolje. De omfatter blant annet nafteniske oljer og estere. Vanligvis brukes ikke gruppe V-oljer som baseolje, men som additiv til andre baseoljer.