Hva er forskjellen mellom racingmotorolje og vanlig gatemotorolje?
Motorene i vanlige biler er konstruert for komfortabel kjøring og skal vare lenge. Derfor spres effekten over et stort antall turtall (omdreininger per minutt) for å oppnå en lineær akselerasjon. En motor i en racerbil må tåle mye stress. Disse motorene er ofte trimmet og konstruert for å gi maksimal effekt og dreiemoment ved høye turtall. De produserer ekstrem varme og trykk som ikke ville oppstått i en vanlig bil. Dette er selvsagt svært krevende for motoren, og derfor bør oljen beskytte den tilsvarende.
"Vanlig" motorolje er utviklet for å rengjøre, beskytte og smøre motoren i løpet av 20 000 km. Den skal ha egenskaper som slitasjevern, lang levetid, maksimal drivstofføkonomi, korrosjonsbeskyttelse og oksidasjonsbestandighet. Motorolje til racerbiler skiftes derimot svært ofte, etter ett eller et par løp. Oksidasjonen av motoroljen fordobles for hver 10 °C økning i oljetemperaturen, og i racerbiler er temperaturen normalt betydelig høyere enn i gatebiler. Fordi racermotorer utsettes for høyt trykk og høy belastning, trenger de dessuten ekstra beskyttelse mot slitasje. Dette er slitasjebeskyttende tilsetningsstoffer som ZDDP (sinkdialkylditiofosfater), som er spesielt effektive når det gjelder å beskytte det mye mer belastede ventil-kamakseltoget. Friksjonsreduserende tilsetningsstoffer som molybdendialkylditiokarbamater tilsettes ofte i et forsøk på å redusere friksjonen mellom alle de bevegelige motordelene. Den normale mengden vaskemidler og dispergeringsmidler i en olje kan konkurrere med disse tilsetningsstoffene som er så viktige for en racermotor, og man ser ofte en reduksjon av disse med påfølgende lavere TBN-verdier (Total Base Number).
Den vanligste typen racingolje er en 10W-60 viskositetsgrad basert på en gruppe IV fullsyntetisk PAO-baseoljeblanding. Det finnes imidlertid mange mulige baseoljeblandinger. En viktig spesifikasjon for racingoljer er et HTHS-viskositetskrav (High Temperature/High Shear) på minst 3,7 mPas, noe som indikerer at oljen har en høyere belastningskapasitet enn det som vanligvis er angitt i API- eller ACEA-definerte spesifikasjoner, der det høyeste kravet er minst 3,5 mPas.
På samme måte som racerbiler er konstruert med et annet formål i tankene enn vanlige biler, gjelder det samme for motoroljer. Motoroljer for racerbiler er utviklet for å oppfylle kravene til racerbiler og har derfor andre egenskaper enn vanlige motoroljer.
